Løsbar konflkt?

Etter forrige ukes Midtøsten-tur, sitter jeg igjen med utrolig mange inntrykk, mer kunnskap og forhåpentligvis mer forståelse for konflikten mellom Israel og Palestina. De første dagene brukte vi i Hebron og Betlehem som ligger på Vestbredden. I disse dagene fikk vi se hvilken lidelse og hvilke utfordringer det palestinske folket står ovenfor hver eneste dag. Både settlere, sikkerhetsgjerdet, som mange steder er mye større enn Berlinmuren (se bildet), passkontroller, Israels kontroll over blant annetdrikkevannet, skyteepisoder og nød preger Vestbreddens hverdag.

Dette gjorde at jeg fikk en enorm medfølelse med den svakeste part av konflikten og syns det er vanskelig å skulle forsvare at slikt skjer.
I tillegg fengsler Israel mennesker på palestinsk siden uten lov og dom, noe som er et grovt brudd på menneskerettighetene. Israel er et demokrati, og man stiller ofte høyere krav til hvordan et demokrati verner om menneskerettigheter. Disse bruddene er oppsiktsvekkende!

Når det er sagt, gjorde besøket i Israel perspektivet mitt litt bredere. I byer som Sderot må befolkningen ned i bomberom daglig på grunn av raketter som kommer fra Gaza. Disse rakettene er ikke noen pingle-raketter, og gjør stor skade. Når man ser utfordringene på begge sider, går det opp for en at heller ikke i denne krigen står man og heier på en av partene. Lever man med trusler om selvmordsangrep og raketter hver dag, er det en selvfølge at israelske myndigheter er nødt til å forsvare landet sitt på en eller annen måte. Det hadde selvfølgelig Norge også gjort. I tillegg lever Israel med fiender rundt seg på alle kanter. Spesielt Iran er truende i disse dager, en frykt man kunne merke både på knessets medlemmer og i hele UD.

Spørsmålet om enstatsløsning eller tostatsløsning er heller ikke ukomplisert. På begge sider finner vi politikere som mener at deres part skal ha hele landet, selv om flesteparten mener at område bør bli delt i to ulike stater. Men hvordan skal dette skje? Hva skal skje med den hellige byen Jerusalem som begge parter av religiøse grunner er nødt til å ha en tilknytning til? Mennesker som lever med en tro på at "Gud har sagt..." kommer ikke til å gi seg, og derfor er delingen av Jerusalem helt umulig slik jeg ser det. Både muslimene og jødene nekter å gi fra seg denne byen, og nok en gang viser konfliken seg å være uløselig.

Så sitter jeg her da... Og som nordmann liker jeg å se på meg selv som en "bedreviter" og har alltid svaret på en konfliktløsning i likhet med resten av verdens sosialister ;) Denne gang tenker jeg derimot: Hva i søren har jeg egentlig å si her? Jeg lever verken i den ene eller andre frykten daglig, og vet heller ikke hvordan konflikten kan og bør løses.

Jeg er sikker på at Israel kan gjøre endel ting annerledes for å gjøre hverdagen til mange palestinere bedre, og fengslingene deres klarer jeg ikke å forsvare. Når en ser hvilken kontroll palestinerne blir påført, blir jeg helt kvalm. På den annen side; hvordan kan Israel beskytte sitt eget folk mot angrep når det er helt tydelig at flere av fiendene ikke ønsker deres eksisten? Iran som stat har uttalt at de ikke engang vil la Israel stå på kartet, og mange eksremister på Vestbredden og i Gaza ønsker å gjøre hele Israel om til Palestina - et område uten jøder. Hvordan i all verden kan Israel håndtere noe slikt? Enten man mener Israel har okkupert land eller ikke, hadde ikke konflikten blitt løst om grensene hadde vært som i 1948 uansett, og derfor er situasjonen slik jeg ser det uløsbar! Kanskje jeg er for pessimistisk! Frykt og nød påvirker begge sider, og jeg kan som sagt umulig sette meg ned å heie på et lag. Men at jeg vil hjelpe palestinere i nød og forstår Israels rett til å forsvare seg, er i hvert fall noe av det jeg kan konkludere med, etter at jeg har satt mine føtter trygt ned på norsk landjord!